Keratokonus kommer fra latin og betyr spiss hornhinne. Dette er en øyetilstand der hornhinnen gradvis tynnes og gir redusert skarpsyn avhengig av alvorlighetsgraden. Økt kunnskap og bedre undersøkelsesteknikker har vist at forekomsten er større enn tidligere antatt.
Anatomi/fysiologi
Hornhinnen er «glasskuppelen» ytterst på øyet. Den har som hovedoppgave å bryte lyset, og er med på at lyset danner et klart bilde på netthinnen. For at dette skal skje må hornhinnen ha en bestemt form og krumning. Hos pasienter med keratokonus vil fortynning av hornhinnen gi en deformering av overflaten. Denne fortynningen gjør at væsketrykket inne i øyet danner «utposninger» i hornhinnen. Dette sammen med økende grad av arrvev i den ellers klare hornhinnen vil gi redusert skarpsyn.
Det finnes flere varianter av keratokonus, og inndeles ut fra form og hvor på hornhinnen fortynningen ligger:
- Spiss eller rund: fortynningen er på et mindre område og gir ofte redusert skarpsyn
- D-formet eller oval: fortynningen er over større deler av hornhinnen og ofte med dannelse av arrvev, som kan gjøre det vanskeligere med en vellykket linsetilpasning.
- Atypisk: Mindre uttalt i fortynning og derfor noe mer utfordrende å avdekke, da denne typen gir få eller mindre symptomer. Trenger som regel ingen behandling, da graden av fortynning stanser i en tidlig fase.
- Globus: Hele hornhinnen er fortynnet og presser seg fremover. Ofte starter fortynning i voksen alder. For å oppnå godt skarpsyn må større deler av øyet tildekkes med kontaktlinse.
Symptomer
Keratokonus kan gi ulike grader av plager. Her er det listet opp de vanligste symptomene:
- Redusert skarpsyn ofte selv med beste brillestyrke
- Hyppig endring av brillestyrke
- Lysspredning rundt lyskilder, typisk billys i mørket
- Tørre øyne
- Ensidig dobbeltsyn på grunn av uregelmessig skjev hornhinne/astigmatisme
- Varierende grad av lysskyhet
- Smerter dersom fortynningen av hornhinnen er betydelig
Undersøkelser
Pasienter med keratokonus vil ofte ha en eller flere av følgende punkter:
- Keratokonus i nær slekt
- Økende grad av skjeve hornhinner/astigmatisme
- Vansker med å oppnå fullgodt skarpsyn selv med beste brillestyrke
- Avvik på hornhinnefasong
Basert på disse innledende testene vil det være naturlig å benytte et hornhinnekamera, en såkalt topograf. Dette instrumentet tar bilder av og analyserer overflaten av hornhinnen. Da kan vi raskt bekrefte eller avkrefte mistankene om keratokonus. Før denne teknologien var tilgjengelig, var det betydelig vanskeligere å avdekke denne øyetilstanden. Derfor ble mange tilfeller oversett.
Behandling og prognose
Å avdekke keratokonus i en tidlig fase er viktig. Da kan pasienten bli henvist til øyeavdelingen på et større sykehus for vurdering av behandling. Her vil det blir det vurdert om stabilisering av hornhinnen kan gjennomføres. Metoden kalles CXL, og målet med operasjonen er å begrense, og forhåpentligvis stanse, deformeringen av hornhinnen. Resultatet etter en CXL operasjon er ofte veldig bra, og holder seg forholdsvis stabilt over tid.
En tid etter operasjonen vil synsundersøkelsen avdekke om det er behov for:
- Spesial kontaktlinser for pasienter med keratokonus
- Vanlige kontaktlinser som er enten myke, harde eller en kombinasjon av disse
- Briller
- Kombinasjonsløsning av briller og kontaktlinse.