Øyehelse i fokus

Bestill din neste time online og
finn en tid som passer perfekt for deg.

For at kroppen skal kunne lage energi av maten vi spiser er vi avhengig av hormoner. Et av disse viktige hormonene er insulin. Hos diabetikere er det enten mangel på insulin, eller at det er for lite insulin. Diabetes kan deles inn i to typer:

  • Diabetes 1
    Manglende insulin på grunn av at immunforsvaret feilaktig går til angrep på cellene som produserer insulin. Personer med diabetes 1 er avhengig av insulinsprøyter.
  • Diabetes 2
    Denne typen diabetes kan være som følge av flere faktorer som overvekt, livsstil eller arv. Her er ofte blodsukkeret forhøyet da virkningen av insulinet er lavere enn hva den normalt sett skal være (insulinresistens). Derfor trenger kroppen tilførsel av mer insulin i form av tabletter for å gi nødvendig effekt.

Anatomi

Øyet, som resten av kroppen, er et finjustert system. Endringer vil påvirke organer, og hos diabetikere kan disse gi forstyrrelser og skader i øyet som:

  • Lekkasje fra blodkar i netthinnen (diabetes retinopati), og er uheldig av flere grunner:
    • Det skader vev og celler rundt blødningen. Alvorlighetsgraden kommer an på antall og størrelser, og hvor på netthinnen blødningene er.
    • Det trigger til nydannelser av blodkar som vokser inn i glasslegemet (retinal neovaskularisering), og som kan føre til netthinneavløsning.
  • Endring av venene og skader i nervefiberlaget på øyebunnen på grunn av redusert tilførsel av oksygen
  • Forandring av nervefibrene
  • Svelling av øyelinsen. Dette er uheldig da klarheten av linsen vil bli dårligere, og på sikt medføre grå stær (se «Grå stær»).
  • Nydannelser av blodkar i ytterkant av iris. Disse blodårene kan tette dreneringssystemet i øyet, øke væsketrykket i øyet og forårsake grønn stær (se « Grønn stær»).

Symptomer

  • Tidlig fase:
    • Tåkesyn
    • Forbigående endring av brillestyrke
    • Akutt økning av nærsynthet
  • Ubehandlet og uregulert diabetes:
    • Synsforstyrrelser som «fluer» og grå dotter
    • Røde skygger/felt i synsfeltet ved akutte og større blødninger på netthinnen
    • Redusert kontrastsyn
    • Redusert nattesyn
    • Økt lysblending
    • Symptomer som beskrevet under «Grønn stær»
    • Øyebetennelser

Undersøkelse

Pasienter med diabetes trenger regelmessig oppfølging av synet. Dette er for å avdekke avvik som kan gi skader på ulike deler av øyet og synet.

  • Samtale (anamnese)
    En viktig del av undersøkelsen er å lytte til din vurdering av egen øyehelse, sett opp mot generell helse.
  • Synsskarphet (visus)
  • Øyetrykk
  • Bakre del av øyet (netthinnen)
    Ved hjelp av Optomap, et spesialkamera, kan vi undersøke store deler av øyebunnen på en gang. Dette instrumentet kan også avdekke veldig små væskeansamlinger og mikroblødninger i en tidlig fase, som det vil være veldig vanskelig å oppdage, selv for et trent øye. Av de pasientene som vi har fulgt opp tidligere kan vi også sammenlikne tidligere bilder, og vurdere eventuelle tiltak før endringene gir irreversible skader.
  • Fremre del av øyet:
    Vurdering av glasslegemet og fremre del av øyet som øyelinsen, iris, forkammeret og hornhinnen. Dette gjøres med et spesial mikroskop som kalles spaltelampe
  • Brillestyrke
  • Rapport
    Vi anbefaler at vi skriver en rapport, siden øyehelsen er svært viktig når fastlegen, eller diabeteslegen, skal ta stilling til eventuelle medisinske tiltak.
  • Henvising.
    Dersom undersøkelsen avdekker forhold som trenger tiltak eller behandling vil vi henvise deg videre til øyelege.

Behandling

Regulering av blodsukkeret ved hjelp av tiltak som riktig kosthold, fysisk trening og tilskudd av insulin er viktige faktorer for å fremme god øyehelse.
Dessverre er det ikke alltid at ovennevnte tiltak er nok. Om det er blødninger som må stanses, forhøyet øyetrykk som må reduseres eller andre betennelsesreaksjoner som på behandles, gjøres dette hos øyelege eller på øyeavdelingen på sykehuset.

Prognose

Variasjoner i blodsukker vil som regel gi uønskede effekter på øyet over tid. Alvorlighetsgraden avhenger av hvor på øyet skaden er. Enkelte kan få blødninger nær skarpsynspunktet på øyebunnen, slik at synskvaliteten blir dårlig. Andre kan gå igjennom livet med få eller ingen diabetes relaterte øyeskader. Det er med andre ord individuelle forskjeller på hvor mye synet blir påvirket av sykdommen. Uansett er det svært viktig at alle pasienter med diabetes, uavhengig om de har type 1 eller 2, må sørge for at synet blir kontrollert regelmessig. Hyppigheten av undersøkelsen baserer seg på flere faktorer som type diabetes, grad av regulering av blodsukker og tidligere øyehistorikk.